tirsdag 29. november 2011

Kikertlapper med rødbete-tzatziki.

Rosa mat: Venn eller fiende? 
Jeg har skrevet om vinterhalvårets noe ensfargede (eller kanskje heller fargeløse?) mat tidligere, og jeg har til og med diskutert sakens kjerne med Brendan, for å få en informert mening om det faktisk påvirker et menneske negativt å spise for mye monoton mat, særlig om vinteren, da energinivået gjerne ikke er på topp generelt. Han sier stort sett "Bah, humbug!", men det aner meg at det er fordi favorittgrønnsaken hans er poteten. 
Men han har et poeng: Ta bestemor, for eksempel. Hvor ofte spiser hun en grønn grønnsak? Bestemor er dronningen av gulrøtter, kålrot, blomkål og potet. Når man er blitt 85 år, syns jeg man har lov til å påstå at man ikke kan ha trådt så altfor feil i matfatet, trass i mangel på bladbete og brokkolini. Og hva bestemor mener om rosa mat? Det skal jeg jammen spørre henne om over skriverfruens kaffebrød og kokosmakroner i romjula. Trollkrem er jo for eksempel et hederlig medlem av denne eksklusive kulinariske klubben.
Men tilbake til sakens kikert. Disse lappene er krydrede og interessante på smak, sprø på utsiden og tilfredsstillende myke på innsiden: Hvem skulle trodd at den ydmyke kikerten kunne nå slike kulinariske høyder? Og at en syrlig, knæsj rosa yogurtsaus med rødbeter skulle være det perfekte tilbehør?

Jeg var et lett bytte for denne oppskriften, da jeg er uforskammet svak for mat i lappeform. Jeg er i det hele tatt svak for mat tilberedt i stekepanna, og har vel vært det helt siden jeg smakte min første pannekake. Andre sverger til trykkoker eller slow-cooker, jeg kunne ikke forestille meg en kjøkkenhverdag uten panna mi. Disse lappene, og for den saks skyld gulrot- og korianderlappene jeg lagde i juli, er en hyllest til mitt kjæreste kokekar, en fargesprakende førjulstid og til middag i flatpakket format.

Kikertlapper med rødbete-tzatziki
6 små lapper, nok til 2 personer
fra Tender vol. I av Nigel Slater

en boks kikerter (400 g)
2 fedd hvitløk
1 ts malt spisskummen
1 toppet ts malt koriander
1/2 ts malt paprika
1 egg
en liten bunt flatbladet persille
en liten bunt mynte
olivenolje
sitronbåter, til servering
Tzatziki:
1 stor, rå rødbete
200 g yogurt naturell
1 stort fedd hvitløk, most
noen mynteblader

Skyll kikertene og la dem renne av. Ha dem i en foodprocessor med hvitløk, spisskummen, koriander, paprika, egg og en sjenerøs mengde salt og nykvernet pepper. Grovhakk persille og mynte (Nigel anbefaler et par spiseskjeer av hver), ha dem i processoren og kjør til du får en jevn deig som fremdeles har noen biter av kikerter igjen. La deigen stå litt for å bli fast og fin i konsistensen, mens du lager tzatziki: Riv rødbeten på den småhullete siden av rivjernet, og rør inn yogurt, litt salt og pepper, hvitløk og noen hakkede mynteblader.

Varm en tynn film med olivenolje i en stekepanne, og ha toppede spiseskjeer av deigen i panna. Trykk lett på dem for å flate dem litt ut. La dem være i fred i panna til de er gyldne på undersiden, og vend dem deretter forsiktig over og stek dem på den andre siden. Hele stekeprosessen tar mellom tre og fire minutter, og de er ferdige når de er blitt pent brunet og lettere sprø på utsiden. Server med rødbete-tzatziki og sitronbåter til å klemme over.

3 kommentarer:

Martina sa...

jeg er også partisk til stekepannen som tilbredningsmetode. Og disse skal jeg prøve ved første anledning! Elsker Nigel Slater. De gulrot og korianderlappene var veldig gode...og siden kikerten er en av mine desiderte favoritter har jeg troen på disse og!

Hanna sa...

Dette minner jo veldig om falafel! Jeg prøvde å lage noe lignende for litt siden, men oppskriften manglet egg og det hele hang skrekkelig dårlig sammen. Tror jeg skal prøve oppskriften din, for smaken var virkelig verdt et forsøk til!

Siri sa...

Martina: Nigel er lappekongen. Gulrot- og korianderlappene må jeg snart lage igjen, er jo rene vitaminbomben i disse mørketider!
Hanna: Hah! Du har så rett, så rett, de er nesten falafel men på et vis annerledes. Disse er også ganske skjøre, men egget gjør dem lettere å jobbe med, og dersom du lager dem litt i forveien (f.eks. før du går på jobb), får de god tid til å bli fastere i fisken, og dermed enklere å steke.