Myke pretzels med hvitløkssalt + sennepsdipp.

Det er ikke tilfeldig at det er pretzels på bloggen i dag. Helt siden jeg delte oppskriften på nordnorske vannkringler før jul, men egentlig helt siden jeg snublet over dette bildet, for altså omtrent et år siden, har jeg gått og tenkt pretzelspretzelspretzels. Jeg har lest om dem, siklet på bilder av dem, tenkt tilbake på en pretzel jeg spiste i New York da jeg var 17 og på jakt etter huset Fran Fine bodde i i The Nanny (takket være Internett, er slik informasjon aldri langt unna). Og jo mer man lærer om pretzels, jo klarere blir det at det ikke finnes én ultimat pretzel-oppskrift. Det finnes mange.

Pretzels burde ikke være så spennende, men her sitter jeg og skriver om dem og merker pretzel-sulten gnager. Amerikanerne elsker dem, tyskerne elsker dem, de har et festlig navn og de er fantastisk følge til en iskald halvliter. Sånn en fredagskveld. What's not to like, for å si det på fagspråket.

Amerikanerne liker å ha noe å dyppe sine pretzels i, som det går fram av bildet jeg linket til ovenfor. Gjerne noe med sennep, og da er det ikke vanskelig å takke ja for denne Dijon/Colmans/Bergby-entusiasten. Dippen her er kremet, krydret og litt søt av honning, og siden pretzels stort sett bare smaker fantastisk salt og hjemmebakt og lite annet, kommer sennepsdippen inn som et aldri så lite sideshow.

Det fins både myke og helsprø pretzels, og jeg tenker ikke å gi meg etter denne litt mykere utgaven. Jeg har nemlig også prøvd meg på sprø mini-pretzels som knaser ordentlig, og det er ikke utenkelig at de ender opp i disse trakter i løpet av januar. Og så er de så søte og små, litt arbeid å trille ut men intet mindre enn en triumf å sette på snacksbordet ved neste festlige anledning. Forsettelse følger, med andre ord.

Etter en uke med suppe, tenkte jeg det var på tide å komme med noe som har litt tyggemotstand. Og smaker godt til øl. Velbekomme! Eller bare: Skål.

PS: Det er greit å lage dippen først, for den skal stå og godgjøre seg i kjøleskapet en stund uansett. Pretzels smaker imidlertid godt uten dipp også, eller med en annen dipp, for eksempel en hvitløk-rømme-kombo.

PPS: I dag er ferske(n)muffins, og dermed jeg, ukens matblogger i papirutgaven av VG! Jeg maser om både kålrot-frites og stekepanner, så løp og kjøp!

Sennepsdipp

2 dl gresk yogurt

1/2 dl sennep (jeg brukte Dijon)

1 ss honning

Visp sammen ingrediensene og sett i kjøleskapet en stund før servering.

Myke pretzels med hvitløkssalt

1 1/4 ts tørrgjær

2 dl lunkent vann

ca. 7 dl mel, pluss ekstra til utbaking

1 1/2 ts salt

2 ts sukker

havsalt til topping

hvitløkspulver/-salt til topping

2 1/2 ss natron

2 1/2 cups varmt vann

Ha mel, tørrgjær, salt og sukker i en bakebolle. Bland godt, ha i vannet og elt til en jevn deig som er litt seig. Del deigen i to, form hver del til en bolle og legg de to bollene på et stekebrett dekket med bakepapir påstrødd litt mel. Dekk med oljet plastfolie, og la heve i en time, eller til deigbollene har hevet til dobbel størrelse.

Løs opp natron i varmt vann i en middels stor bolle. Forvarm ovnen til 200 grader.

Slå ned de to deigbollene og del hver bit i fire deler (totalt skal du nå ha åtte emner). Trill hvert emne til en pølse på omtrent 50 centimeter. Trekk endene oppover slik at du får en U-form, og tvinn endene rundt hverandre to ganger. Trekk den tvinnede enden ned til "bunnen" på U-en, og trykk den lett på plass. Gjenta med resten av emnene. La pretzel-emnene heve i 10 minutter, og dypp så hver av dem i natronvannet og legg dem på bakeplaten igjen. Strø godt med havsalt og hvitløkssalt på. Stek pretzelene i 15 til 20 minutter, til de er blitt gyllenbrune. Du kan servere dem umiddelbart eller la dem avkjøles på en rist. De kan varmes opp i fem minutter ved 180 grader, men er best nybakte. Server gjerne med dippen over, og kanskje noen sylteagurker på siden. Og muligens en øl.