Smørbrød med asparges og geitost.

I forigårs var vi på ølfestival her i Cambridge, den er et årlig innslag som alltid samler en helt unik gruppe mennesker – ølentusiaster, festivalentusiaster og ikke minst de som er begge deler, og som dermed ikke nødvendigvis har ølmage, men som alltid er tørste.

Serveringen på dette arrangementet er forutsigbar: kebab, fish & chips, donuts (!) og en velholden ostedisk. Ostedisken er kul den, men det er ganske surt i disse tider å betale £7.50 for to biter ost og en skalk kjipt brød (det er sånn luftbrød som du finner på super'n). Derfor er trikset å ta med seg egen piknik, og bake sitt eget brød (det som figurerer på bildene her, er laget på Martins oppskrift på sommerbaguetter, som du finner i den fin-fine brødboken hans, Enklare brød). Piknik har festivalarrangørene ingenting imot, så lenge du ikke vifter med smørbrødkniven (vi ble satt på plass for overdreven våpendragning).

Og da! Da kan du lage herligheter som dette. Og nyte det sittende i friluft, i følge med Englands beste ale. (Vår favoritt på festivalen i går var fine, gylne Devon Dumpling fra Bays.) Da tror jeg jammen du får opplevelsen av tidlig sommer i England, distillert.


Smørbrød med asparges og geitost
fra Picnics av David Herbert
nok til seks personer


24 asparges
150 g smørbar geitost
12 skiver brød, grovt eller fint
25 g mykt smør

Kok aspargesen i lettsaltet vann i mellom 4 og 6 minutter, til den er blitt mør. La den renne godt av, og skyll i kaldt vann slik at aspargesen slutter å koke. Smør et generøst lag med geitost på seks av brødskivene, og fordel aspargesen mellom dem. Smør et tynt lag smør på de seks resterende brødskivene, og legg dem over aspargesen. Del smørbrødene i to ved servering.

Pastaskjell (conchiglie) med grillede cherrytomater + hvorfor jeg blogger om mat.

Det er jo ikke min jobb å fortelle dere hva dere skal ha til middag – denne lille, rare bloggen er først og fremst et sted der jeg har gleden av kunne å dele hverdagslige matminner, gode ting som har fått oss her i huset til å smile og forsyne oss én gang (eller to) til. Når det kommer til matlagning er jeg en novise, og kan bare spre den enkle gleden jeg opplever ved å mestre en ny oppskrift, lage noe de jeg er glad i, smiler over å få servert, og oppdage nye ingredienser eller uoppdagede måter å bruke gamle travere på. Det er så mange fine matblogger der ute, så mange talentfulle folk – det jeg tror akkurat denne bloggen trenger, er ikke en unnskyldning, men heller en forklaring: Alt du ser her, havnet her fordi det var for godt til ikke å dele, i håpet om at noen andre også kan få glede av det. Intet mer, intet mindre.

Det norske matblogglandskapet er i stadig endring, og det morsomste er for meg hvilken herlig blanding folk det er snakk om: proff, uproff, belærende og berikende, matglad og skriveglad. Det er en ære å ta del i et sånt gjennomgående knakende koselig fellesskap. Trenger jeg å forsikre meg om at det finnes andre som ikke klarer å la være å smile bredt ved synet eller duften av et helt nybakt brød eller et perfekt eksemplar av en tomat, vet jeg hvor jeg kan finne side opp og side ned, bredfulle med entusiasme og enkle gleder. 

Som denne pastaretten. Du tar noen tomater, endel hvitløk, og vips! så er det sommer. Det er lett, det. 

Pastaskjell (conchiglie) med grillede cherrytomater
fra Jamie Magazine nr 17
2 porsjoner


25 cherrytomater
olivenolje
4 fedd hvitløk, 2 hele og 2 skåret i tynne skiver
200 g conchiglie
1 toppet ts tørket oregano
3 ss svarte oliven, uten stein og delt i to
3 ss kapers
1 ss passata

Varm opp grillelementet i ovnen (har du ikke grillelement, kan du ovnsbake tomatene på vanlig måte, bare husk å beregne lengre tid), ha tomatene og de to hele hvitløksfeddene i en ildfast form og drypp over litt olivenolje. Bruk hendene eller en tresleiv til å blande tomatene skikkelig med oljen. Krydre med salt og pepper. Grill tomatene i 7 til 9 minutter, til de begynner å få farge og er blitt myke. Fjern hvitløksfeddene. Imens koker du pastaskjellene i saltet vann. Varm litt olje i en stekepanne over svak varme, og fres hvitløkskivene til de begynner å få farge. Tilsett oregano, oliven og kapers, og fres til alt er gjennomvarmt. Bland de grillede cherrytomatene med pastaskjellene, tilsett deretter olivenblandingen og tilslutt passata. Server eventuelt med revet pecorino.

Grillet asparges med chilidressing og pecorino.

Ja, dette er tingen. Det kan du stole på.
Fyr opp grillen eller grav fram grillpanna fra kjøkkenskapet.

Den britiske aspargessesongen er kort, men ikke så kort som den norske. Nytt på, nytt på! Eller kom til Cambridge, jeg kunne lage dette dagen lang. Startet en aspargeskafé, kun åpen seks uker i året.

Klikk på etiketten "asparges" til høyre i vinduet for å se flere oppskriften med vårens vakreste grønnsak. Mer er det ikke å si om (grønn)saken.

Grillet asparges med chilidressing og pecorino
fra Jamie Magazine nr. 18
2 porsjoner, som tilbehør til hovedrett

450 g asparges
2 ss extra virgin olivenolje
1/2 chili, finhakket
saften av 1 sitron
25 g pecorino

Lag dressingen ved å blande sammen 1 ss av olivenoljen, hakket chili, sitronsaft og en dæsj nykvernet pepper. Brekk av den nederste, treene delen av aspargesen. Varm opp grillpanna (ev. vent til grillen er skikkelig varm) på sterk varme, bland aspargesen med resten av olivenoljen, og grill dem i ca. 5 minutter, til de er passe møre. Dryss revet pecorino over, og server.

Laks med salat og rømmepesto.

Syttende mai i Storbritannia er en stille affære. Det fraværende ekkoet av barnetoget, det manglende flagget i hånden, ingen stykker av mammas daimiskake på spisebordet ... Jeg har lett for å bli sentimental, og da lager jeg gjerne noe usentimentalt til middag for å ikke drukne fullstendig i hjemlengsel (og jeg har bare vært tilbake i Cambridge en uke!).

Samtidig er det jo viktig å gå foran med et godt norsk eksempel på nasjonaldagen, så jeg benyttet meg av det som for meg virker som Norges mest allstedsnærværende englandseksport: laks. Laksen du finner på super'n her er som regel ett av to: amerikansk (Alaska) eller norsk. Valget er med andre ord enkelt.

Til laksen denne gangen fant jeg en oppskrift på en saus som var fristende av to grunner: Den tar cirka ett minutt å lage (du rører den altså lett sammen mens fisken trekker), og den inneholder pesto, som jeg hadde et åpent glass med i kjøleskapet. Jeg er ingen stor tilhenger av den klassiske, norske agurksalaten, og gledet meg derfor stort over den tilhørende dressingoppskriften, som sannelig var basert på balsamicoeddik. Ikke den norskeste av ingredienser, men nasjonaldagen tåler da litt italiensk innflytelse. Jeg er tross alt i utlendighet i utgangspunktet.
Håper alle hadde en flott grunnlovsdag uansett hvor i verden de var!

Laks med salat og rømmepesto
inspirert av Norsk og unorsk av Anse Kjersem
4 til 6 porsjoner


1 kg laks i serveringsstykker
per liter kokevann:
2,5 ss salt
4 hvite pepperkorn
1 laurbærblad
1/2 sitron
1 gulrot, i skiver


3 dl rømme
pesto (Du kan lage din egen, eller jukse som meg og bruke ferdiglaget. Bruker du ferdiglaget, går det med ca. et halvt glass, avhengig av hvor kraftig pestosmak du vil ha)

Dressing:
2 ss balsamicoeddik
1 ss dijonsennep
1 knust hvitløksfedd
6 ss olivenolje

Salat (Jeg brukte en fin-fin blanding av ruccola og agurk, ta det du har tilgjengelig.)

Kok opp vann til laksen, ha i salt, pepperkorn, laurbærblad, sitron og gulrotskiver. La laksen trekke til den er pent rosa helt igjennom, og enkelt kan flakes. Dette tar ca. en 7 til 9 minutter. Mens fisken trekker blander du rømme og pesto til en jevn saus, og lager salatdressingen. Visp sammen balsamicoeddik, dijonsennep, hvitløk og olivenolje. Anrett ønsket salat på hver tallerken, drypp på dressing. Når laksen er ferdig, løfter du ut stykkene (la alt det andre i kasserollen være) og topper salaten med ett laksestykke på hver tallerken, og avslutter med litt rømmepesto (eventuelt kan du servere denne på siden). Her kan du velge om du vil servere poteter, ris eller brød til, men dette er en lett og fin vårrett servert som den er.

En annen feiring.

Her i gården går det mest i latinske fraser og fuskepels for tiden.

Congrats to Brendan and Lisa with the Bachelor of Medicine, Wolfson College, Cambridge, 14 May 2011.

Rabarbragrøt.

Mamma har en liten kolonihagehytte her i Oslo. Der dyrker hun til min fortvilelse stort sett bare prydbusker, i tillegg til to av den norske våren og sommerens mest sjenerøst omgjengelige favoritter: rips og rabarbra. Siden hun er gartner av yrke, maser jeg hele tiden om at hun bør være mer spenstig i grønnsak- og fruktodlingen, men egentlig (særlig tatt i betraktning av den noe overentusiastiske grønnsakshagen Brendan og jeg prøver og feiler å hanskes med i Cambridge) er det en perfekt symbiose. Rabarbraen kommer først, i begynnelsen litt unnselig, men så. Så eksploderer det, og du kan plukke kilovis med stilker og fremdeles være konfrontert med en tromsøpalme av en plante. Etter et par måneder med rabarbra til dessert i alle dens former, begynner ripsen å rødme. Da er det bare å finne fram gaffelen, sette seg til rette og vifte vekk skjærene mens du sikrer nok bær til et par skåler mens vaniljesausen putrer. Og én ripsbusk gir forunderlig mange desserter, nesten helt til eplene modner og du priser deg lykkelig over at det treet heldigvis ikke ble byttet ut med en sjasminbusk.

Takk for at du ikke bytter ut rabarbraen med roser heller, mamma!

Rabarbragrøt

fra Den rutete kokeboken av Ingrid Espelid Hovig

4 porsjoner

700 g rabarbra

1 dl sukker

4 dl vann

2 1/2 ss potetmel

Skyll rabarbrastilkene og del dem i 2 cm brede biter. Kok opp vann og sukker, ha i rabarbra og la det koke til bitene er møre. Rør ut potetmelet i litt vann, og tilsett jevningen i en tynn stråle under omrøring. Gi grøten et raskt oppkok. Serveres med fløte, vaniljeis eller bare med litt sukker på. Like god varm som kald, men skal du servere is til, syns jeg personlig det er aller, aller best at grøten fortsatt er lunken.

Bønnesalat med feta og persille.

Det hele begynte med et glass med bittesmå chilier. Jeg klarer nemlig ikke å motstå visse typer innpakning. De som inkluderer ordet "tiny".

Alle har vel sine svakheter? Jeg har ikke noe imot å regne dette som en av mine.

En annen svakhet er denne bønnesalaten. Eller, egentlig: Enhver salat som kan smake så godt, og allikevel smelles sammen på ti minutter, dersom du plutselig skulle brenne inne med et glass bittesmå chilier. Når det er sagt, kan du selvfølgelig også bruke ferske chili i denne oppskriften, dersom du ikke er av den sorten som handler ut fra ordlyd.

Liten lunsj i dag?

Bønnesalat med feta og chili
fra 365 middager på en halv time, redaktør Ingrid Espelid Hovig
4 porsjoner

2 rødløk
3 hvitløkfedd
1 eller 2 røde chilier
4 ss olivenolje
2 bokser hvite cannellinibønner
1 bunt persille, hakket
200 g fetaost, i terninger
salt
pepper

Skrell og finhakk løk og hvitløk. Kjern ut og strimle chilien. Varm oljen i en kjele, og fres løk, hvitløk og chili til løken blir mør. Skyll bønnene, og la dem renne godt av. Ha dem i pannen, og varm dem opp. Rør i persille og fetaost. Smak til med salt og pepper.

Minner fra en Oslo-påske.

Se påsken 2010 her, og påsken 2009 her.

Små chilipaier.

I morgen blir det bryllupsfest, og i den anledning har jeg vært på utkikk etter gode snacks til den billige sjampisen vi skal skåle for brudeparet med. Disse chilipaiene er akkurat passe store, akkurat passe sterke og akkurat passe usunne til å skli rett inn på en fest med britisk tema. (Har du noen gang vært på en tilstelning med stående buffet på de britiske øyer, vet du sikkert hva jeg sikter til. Sausage rolls? Pork pies? Breaded (les: frityrstekt) king prawns / mushrooms / Mars bars? Det er bare å fråtse!) Det blir neppe noe frityrsteking på Buckingham Palace i morgen, så i tråd med anledningens sofistikerte bakteppe brukte jeg en god ost (ekstra vellagret Jarlsberg i dette tilfellet, det er jo tross alt en norsk fest) og skikkelig smør. Skal det være, så skal det være, som vi sier her på berget.

Jeg har alltid likt å bruke mer penger på osten enn på sprudlevannet.

Små chilipaier
(18 til 20 små paier)
fra Store norske kokebok og appetittleksikon

Deig:
3 dl hvetemel
125 g smør
1 ts timian (jeg brukte tørket)
2 til 3 ss vann
Fyll:
1 purre
1 rød chili
2 ss olje
3 egg
3 dl melk
1 ts salt
3 dl revet ost

Skjær kaldt smør i mindre biter og hakk det sammen med mel og timian, gjerne i en food processor (jeg gjorde det for hånd, og kan rapportere at det går helt greit). Tilsett vannet og arbeid raskt sammen til en deig. Pakk deigen i plastfolie og la den hvile i ca. 30 minutter i kjøleskapet. Rens og skyll purren. Skyll chilien og fjern frøene. Skjær purre og chili i tynne strimler. Fres purre og chili i oljen i en stekepanne i et par minutter. Avkjøl. Visp sammen egg, melk og salt. Trykk deigen ut i porsjonsformer (jeg brukte sandkakeformer, perfekt størrelse for fingermat) og sett dem på plate. Fordel chilifreset, eggeblandingen og osten i formene. Stek dem på nederste rille i ovnen ved 225 grader i ca. 20 minutter.

Sjokoladekake.

Påsken er nesten over, og den avanserte påskekaken jeg hadde planlagt forsvant i pur glede over solskinn, pluss tjue grader og sommerlig vårliv i byen. Ingenting er som bypåske i Oslo, noe flere sikkert har oppdaget i år takket være den sent ankommende høytiden. Med 25 års fartstid som bypåsketurist har jeg ingen annen type påske å sammenlikne med (fjellpåske, sydenpåske, jobbpåske), så jeg håper jeg kan være unnskyldt min entusiasme for tigerstaden og den helt egne stillheten som senker seg både i gata, på kaffebaren og i marka en eller annen gang mellom palmesøndag og påskeaften.

Denne kaken ble til som følge av en annen kjær vårtradisjon: Skattejakt på loppemarked. For et par uker siden tok jeg turen til Smestad, holdt godt på lommeboken og kjempet meg fram til godbitene. Oppskriften på kaken ovenfor kommer fra et av flere bokfunn fra Smestad: Hjemmets kjøkkenkalender anno 1986, en bok som er like gammel som meg og som tydeligvis kjenner meg godt: Dette er en saftig kake full av kakao (jeg strødde litt ekstra på toppen for sikkerhets skyld), akkurat en sånn klassisk sjokoladekake som jeg setter aller mest pris på. Påsketemaet er fraværende (kjøkkenkalenderen hadde imidlertid en påskekakeoppskrift, Påskekake med rom, som heller spares til neste år), men få ting smaker bedre når man har fri og kan ta kaka med i ryggsekken og stikke til Botanisk hage for å spise kakefrokost, drikke kaffe og se på at Oslo-våren kommer.

PS: Kakeformen er forresten også et loppisfunn. Loppemarkeder kan være overflødighetshorn når det kommer til kakeformer, det vanskelige er å finne noen som ser noenlunde rene og trivelige ut. Finner du noen, får du dem imidlertid gjerne til en meget billig penge!


Sjokoladekake
fra Hjemmets kjøkkenkalender 1986
én kake


200 g smør
3 dl sukker
2 ts vaniljesukker
3 egg
4 dl hvetemel
2 1/2 ss kakao
2 ts bakepulver
1 dl kaffefløte (jeg brukte matfløte)


Rør smør, sukker og vaniljesukker til alt er hvitt og luftig. Tilsett eggene, ett om gangen, og rør godt mellom hvert egg. Bland hvetemel, bakepulver og kakao og sikt blandingen i smør/sukkermassen vekselsvis med kaffefløten. Rør deigen godt sammen. Ha deigen i en godt smurt og strødd randform og stek kaken i 175 grader varm ovn i ca. 1 time. Prøv med en trepinne (jeg brukte den trofaste kakepinnen min) om kaken er gjennomstekt. Avkjøl kaken litt på rist før den hvelves forsiktig ut av formen. Kaken kan fryses. (Kjøkkenkalenderen foreslår en melisglasur og hakkede mandler på toppen, jeg gikk for en enklere og mindre søt løsning og siktet bare litt ekstra kakao på kaken mens den fortsatt var lunken.)

Greske kjøttkaker (kaftedakia) + tomatsaus.

I morgen sitter jeg på et fly til Budapest, der palmehelgen blir fylt av jazz og gulasj. Værmeldingen sier regn og fem grader, jeg burde si at det ikke finnes dårlig vær og så videre, men ærlig talt prøver jeg i stedet å tenke at blir det skikkelig ille, kan jeg jo sitte på kurbad hele dagen.

Jeg vet skammelig lite om det ungarske kjøkken, og har gjort noen undersøkelser som ikke bunner ut i stort annet enn gulasj, men da vet jeg jo i det minste hva jeg skal kjøpe inn mens jeg er der. Tror ikke man kan få for mye paprikapulver!

Skal jeg forsøke meg på gulasj syns jeg det bør vente til jeg har observert den i sitt rette element, så derfor blir det noe helt annet til middag i dag, en oppskrift fra et land der det ikke er fem grader og regn, men til gjengjeld en statsgjeld på 144 prosent av BNP. (Bitter? Bare hvis det regner hver dag i fem dager i strekk.)

Ingrid foreslår en blanding av kjøttdeig og medisterdeig i originaloppskriften på disse greske kjøttkakene, jeg har store problemer med medisterdeigen de har på Ica (land? Produksjonsdato? Noe?), derfor ble kjøttkakene mine laget på kun kjøttdeig. Du må gjerne prøve deg med medisterblandingen, forholdet er 300 g medisterdeig til 400 g kjøttdeig. Noen av disse kakene ble pizzafyll dagen etter, delt i mindre biter og med selskap av smørstekt sopp. Får du også rester (dette blir ganske mange kjøttkaker), kan jeg sterkt anbefale pizza dagen derpå.

Greske kjøttkaker (kaftedakia)
inspirert av Ingrids matminner av Ingrid Espelid Hovig
4 porsjoner

700 g kjøttdeig
3 tykke skiver loff uten skorpe
1 løk
1 egg
1 ss olivenolje
1 ts salt
1 ss sitronsaft
2 ss hakket persille
1/2 ts oregano eller 2 ts spisskummen (jeg brukte oregano)
1/2 ts pepper
smør og olje til steking

Bløt loffen i vann i ca. 10 minutter. Klem vannet ut. Kna sammen kjøtt, loff, finhakket løk, egg, olje, salt, sitronsaft, persille og krydder. La farsen hvile i ca. 20 minutter. Form små boller. Stek dem brune og gjennomstekte i en blanding av smør og olivenolje.

Tomatsaus
loc ibid.
2 ss olivenolje
3 fedd hvitløk
1 boks hakkede tomater
2 til 3 ss tomatpuré
1 ts dijonsennep
1 ss pepperrot (på tube)
salt og pepper
eddik etter smak

Rens hvitløken, og la feddene frese på svak varme i oljen i 10 minutter. De skal ikke bli brune. Ha hakkede tomater, tomatpuré, sennep, pepperrot og hvitløk i en food processor (jeg brukte stavmikseren), og kjør til en jevn saus. Hell sausen tilbake i kjelen og la den småkoke lenge (min sto på platen i ca. 2 timer). Smak til sausen med salt, pepper og eddik (jeg droppet eddiken). Server sausen til de greske kjøttkakene.

Gratinert løksuppe.

Hjertet mitt banker for gratinert løksuppe. Det var nemlig nettopp denne franske delikatessen som figurerte som forrett da jeg på ellers klassisk norsk vis ble innlemmet i de voksnes rekker, gjennom konfirmasjonen. Hovedrett var stek og desserten var rips med vaniljesaus, og jeg husker man kunne se hjertet til tante synke da hun fikk høre hva konfirmanten hadde bedt om til forrett. Det falt nemlig på henne å skrelle løk til 30 suppeporsjoner.

Jeg er veldig usikker på akkurat hvorfor jeg ville ha løksuppe denne dagen ... Løksuppe, liksom? Hva med rekecocktail? Eller om det absolutt måtte være flytende, blomkålsuppe? Antagelig mente jeg det ville være meget sofistikert å feire min inntreden i voksenverdenen med en skikkelig kosmopolitisk entrée.

Men i ettertid er jeg glad for å ha et helt spesielt forhold til noe så godt, og så rørende enkelt.
En hit blant såvel konfirmanter i fint selskap som klissvåte turgjengere på en tirsdag. Eller torsdag. 

Løksuppe
fra Den rutete kokeboken av Ingrid Espelid Hovig
4 porsjoner

ca. 500 g løk (mellom 5 og 7 stk.)
2 ss olje
1 l buljong (vann + terning)
1 laurbærblad
1/2 krm pepper
1 ts timian
(salt)
Til gratinering:
4 loffskiver, gjerne ristet
2 dl revet ost (jeg brukte vellagret Jarlsberg)

Rens løken og skjær den i tynne skiver. Varm oljen i en gryte. Ha løken i og brun den til den er lys brun og mør. Spe med kraft og ha i krydder. La suppen småkoke i 5 til 10 minutter. Ta opp laurbærbladet og smak evt. til med salt. Nå kan man velge om man vil gratinere suppen rett i suppebollene, eller gjøre som jeg gjorde, og putte hele gryta i ovnen med loffskivene i. Dette blir hakket mindre elegant, men er en fin metode dersom du er redd for suppebollene dine eller vil spare bittelitt tid. Legg uansett loffskiver med revet ost på, i suppen, og gratiner ved 275 grader i ca. 10 minutter. Serveres omgående.

Det blide sørland.

Man blir vel nært knyttet til stedet man lever ut sin studenttilværelse på, uansett hvor det måtte være her i verden ...

For meg vil Kristiansand alltid være himla bra. Og CB vil alltid være nostalgiens leskedrikk.

Vi liår det!

Salte havrekjeks.

Dette er ikke de første ostekjeksene som figurerer på denne bloggen, snarere tvert i mot: Du kan se andre sprø småtasser både her og her. Disse er imidlertid såpass avhengighetsskapende at jeg føler det ville være slemt å ikke spre budskapet: Lag dine egne kjeks! Særlig hvis du planlegger ost- og vinkveld! Jeg skal ikke prøve å få deg til å yste din egen emmentaler eller gjære din egen vin, men karbohydratelementet er så lett å lage selv at det er en fryd. Rør sammen, kjevle ut, stek.

Det er nesten så det hele kan gjøres mens vinen luftes.

Havrekjeks
fra 101 Cookbooks


85 g havregryn
300 ml helmelk, varmet til kokepunktet (jeg brukte lettmelk, uten problemer)
55 g romtemperert smør (jeg brukte margarin)
4 ss rørsukker
3 ts bakepulver
2 ts knuste anisfrø, valgfritt (jeg hadde ikke disse, så sløyfet dem)
1/2 ts finkornet havsalt
155 g sammalt rug grov
190 g hvetemel, pluss litt ekstra til utbaking
mer havsalt til pynt

Ha havregryn og den varme melken i en bolle, bland godt og la stå til det hele er avkjølt (Heidi tipser om å putte bollen i fryseren i 35 minutter, det gjorde jeg og det kan anbefales hvis du har dårlig tid / er like utålmodig som meg). Rør inn smør, sukker, bakepulver, anisfrø, salt og rugmel. Spe med hvetemelet helt til du har en fast deig. Plasser deigen på bakebordet og kna den til du har en jevn deig.
 Forvarm ovnen til 245 grader. Del deigen i to, og kjevle ut hver del meget tynt. Det er den eneste måten å få skikkelig sprø kjeks på! Ta deg en pause dersom deigen blir vanskelig å jobbe med. Skjær ut kjeks i ønskede former (jeg brukte pizzahjul til firkantede kjeks og et melkeglass til runde) og plasser på bakeplater dekket med bakepapir. Strø over litt havsalt, og stek kjeksen i ovnen i ca. 14 minutter, til de er gyllenbrune og ser passelig sprø ut. Heidi instruerer deg om å snu kjeksene etter 9 minutter, slik at de blir skikkelig sprø, men jeg prøvde både med og uten snu-metoden, og kan rapportere at sprø ble de uansett. Det viktigste her er nok å kjevle deigen tynt nok. La kjeksene avkjøles helt før du flytter dem over i lufttett boks. All ost vi har testet dem med, har funket utmerket. Server derfor med favoritten din. Og gjerne et glass vin.

Sjokolademakroner med limefyll.

Dette er en historie om utålmodighet. Min egen utålmodighet som sådan. 

Fra tid til annen blir jeg spurt om jeg ikke kunne tenke meg å bli lærer. Et slikt spørsmål følges opp av en todelt reaksjon fra min side: Først får jeg et sjokkskadet uttrykk i ansiktet, som deretter påfølges av et grynt og en kort kommentar om at det, det, har jeg ikke tålmodighet til.

I tillegg er jeg livredd unger. Fins det egentlig noen slemmere små mennesker der ute? 

Jeg tror spørsmålet kommer fordi pedagog jo er et yrke mange med språkutdanning velger seg. Og ære være dem for det. Det er tross alt på grunn av et par knall engelsklærere at jeg fant ut at lingvistikk var tingen, og det er akkurat derfor jeg ikke vil bli et uhyre som skaper språkhat blant de fremtidige generasjoner i ung alder. 

Selv om jeg innser at den røde tråden begynner å bli farlig tynnslitt her, vil jeg allikevel føre mangelen på tålmodighet over og inn på kjøkkenet, og la den forklare grunnen til at det er så dårlig med hjemmelaget béarnaisesaus og butterdeig på denne bloggen. Jeg tar tross alt forholdsregler, sånn mentalt sett. Det er også derfor jeg fram til i går ikke hadde prøvd å lage franske makroner, macarons, rett og slett fordi jeg antok jeg kom til å sprenge opptil flere viktige blodkar i løpet av prosessen.

Ingen blodkar er så vidt jeg vet gått i luften, det er riktignok noen sprekker i makronskallet men visse kosmetiske lyter må man kunne overse, for dette er gode saker. Dersom du er skeptisk til kombinasjonen sjokolade og lime, syns jeg du bør ta utfordringen.

Du og blodkarene dine vil sannsynligvis komme helt uskadd fra det.

Sjokolademakroner med limefyll

fra Isabellas, nr. 3 mai/juni 2010

100 g mandler

180 g melis

10 g kakaopulver

3 eggehviter
50 g sukker

Fyll:

200 g ferskost (jeg brukte Philadelphia)

3 ss melis

finrevet skall av 1 lime

litt limesaft

Pynt:

2 ss kakaopulver

Mal mandlene til mandelmel og bland dem med melis og kakao. Pisk eggehvitene helt stive med sukkeret, og bland forsiktig sammen med mandelmassen. Legg bakepapir på en bakeplate og sprøyt massen ut i små kaker (ca. 4 cm i diameter) med en sprøytepose. Sikt litt melis over og la kakene hvile i ti minutter, mens du forvarmer ovnen til 170 grader. Rør sammen ferskost og melis, limeskall og limesaft til en myk masse. Stek kakene i 10 minutter, og avkjøl dem helt før du fyller dem med limekremen. Dryss over kakaopulver til slutt.